Norske tradisjoner og merkedager gjennom året
Norske tradisjoner og merkedager samler familie og venner gjennom hele året, i tillegg til de røde dagene. Her er de viktigste, måned for måned. De nøyaktige datoene står i kalenderen under hver måned.
Norske tradisjoner gjennom året
Mange norske tradisjoner følger kirkeåret, som påske, advent og jul. Andre følger årstidene, som sankthans midt på sommeren, eller nyere skikker som halloween. Flere av merkedagene er også offisielle flaggdager.
Januar–mars: samefolkets dag, morsdag og fastelavn
- Samefolkets dag, 6. februar: markerer det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Dagen er offisiell flaggdag.
- Morsdag, andre søndag i februar: blomster, frokost på senga og en ekstra hyggelig dag for mor.
- Fastelavn: søndagen sju uker før påske. Barna lager fastelavnsris, og mange spiser fastelavnsboller med krem.
- Kvinnedagen, 8. mars: den internasjonale kvinnedagen, med tog og arrangementer mange steder.
April–juni: påske, 17. mai og sankthans
Våren og forsommeren har flere av de mest kjente norske tradisjoner:
- Påske: hytteturer, påskeegg, appelsiner, Kvikk Lunsj og påskekrim. Se påskedatoene.
- 17. mai: barnetog, korps, bunad, is og pølser. Les om barnetoget i Oslo.
- Sankthansaften, 23. juni: bål langs sjøen og i hagen. Natten er blant de lyseste i året.
Juli–september: fellesferie og olsok
Sommeren har færre norske tradisjoner, men disse datoene skiller seg ut:
- Fellesferien: mange bedrifter holder stengt i tre uker i juli. Se ferier og fellesferie.
- Olsok, 29. juli: minnedagen for Olav den hellige, som falt på Stiklestad i 1030. Olsokdagen er flaggdag.
- Skolestart: i midten av august i de fleste kommuner.
Oktober–desember: høstferie, advent og jul
Høsten og jula samler mange norske tradisjoner:
- Høstferie: en uke i uke 40 eller 41, avhengig av kommune.
- Halloween, 31. oktober: en nyere tradisjon i Norge, med utkledning og «knask eller knep».
- Farsdag, andre søndag i november: dagen for å feire far.
- Advent: de fire søndagene før jul. Mange tenner ett adventslys hver søndag.
- Luciadagen, 13. desember: luciatog med lys og lussekatter i barnehager og skoler.
- Julaften, 24. desember: den store festkvelden, med ribbe, pinnekjøtt eller lutefisk og gaver.
- Nyttårsaften, 31. desember: fest og fyrverkeri ved midnatt.
Norske tradisjoner og røde dager
De fleste merkedagene er vanlige arbeidsdager. Fri får du på helligdagene og på 1. og 17. mai, men mange tradisjoner, som julaften og nyttårsaften, gir kortere arbeidsdag hos mange arbeidsgivere. Les mer i Store norske leksikon om merkedager.
Se også flaggdagene, navnedager og hva de norske helligdagene betyr.