Norske helligdager: hva feirer vi, og hvorfor?
Norge har tolv offisielle helligdager og høytidsdager i tillegg til søndagene. De fleste har kristen bakgrunn, to er nasjonale og politiske. Her er hva hver av dem markerer. Datoene for i år og neste år finner du på siden helligdager og røde dager.
Nyttårsdag, 1. januar
Første dag i året. Dagen er fridag etter nyttårsaften, og en av de offisielle flaggdagene.
Skjærtorsdag
Torsdagen før påske markerer Jesu siste måltid med disiplene. Navnet kommer av det gamle ordet «skjær», som betyr ren: dagen var knyttet til rensing før høytiden.
Langfredag
Dagen da Jesus ble korsfestet. Langfredag har tradisjonelt vært en stille dag, og mange markerer den fortsatt rolig.
1. og 2. påskedag
Påskedagen feirer Jesu oppstandelse og er den viktigste høytiden i kirkeåret. Påsken flytter seg fra år til år, fordi den følger fullmånen etter vårjevndøgn. Se påskedatoene for de neste årene.
1. mai: arbeidernes dag
Den internasjonale arbeiderdagen ble offentlig høytidsdag i Norge i 1947. Dagen markeres med demonstrasjonstog og appeller over hele landet.
17. mai: Grunnlovsdagen
Nasjonaldagen markerer Grunnloven som ble underskrevet på Eidsvoll 17. mai 1814. Dagen feires med barnetog, korps, flagg og bunad. Les når flagget heises 17. mai.
Kristi himmelfartsdag
Kristi himmelfart markerer at Jesus for opp til himmelen, og kommer 39 dager etter 1. påskedag, alltid på en torsdag. Fredagen etter er en populær inneklemt dag å ta fri.
1. og 2. pinsedag
Pinsen kommer 49 og 50 dager etter påskedagen og markerer at Den hellige ånd kom over apostlene. Pinsen regnes som kirkens fødselsdag.
1. og 2. juledag
Juledagen feirer Jesu fødsel. I Norge er julaften den store festkvelden, men det er 1. og 2. juledag som er røde dager.
Hva med julaften og nyttårsaften?
Julaften, nyttårsaften og påskeaften er ikke offentlige helligdager. Mange har likevel fri eller kortere arbeidsdag, og de fleste butikker stenger tidlig.