Norske helligdager: hva feirer vi, og hvorfor?
Norske helligdager er ti kristne høytider som står i lov om helligdager og helligdagsfred, i tillegg til alle søndagene. Sammen med de to offentlige høytidsdagene 1. mai og 17. mai blir det tolv røde dager i året. Her er hva hver av dem markerer. Datoene for i år og neste år finner du på siden helligdager og røde dager.
Oversikt over norske helligdager
| Dag | Når | Hva den markerer |
|---|---|---|
| Nyttårsdag | 1. januar | Første dag i året |
| Skjærtorsdag | Torsdagen før påskedag | Jesu siste måltid med disiplene |
| Langfredag | Fredagen før påskedag | Jesu død på korset |
| 1. og 2. påskedag | Søndag og mandag i mars eller april | Jesu oppstandelse |
| Dag | Når | Hva den markerer |
|---|---|---|
| 1. mai | 1. mai | Arbeidernes dag (høytidsdag) |
| 17. mai | 17. mai | Grunnlovsdagen (høytidsdag) |
| Kristi himmelfartsdag | Torsdag, 39 dager etter påskedag | Jesus fór opp til himmelen |
| 1. og 2. pinsedag | Søndag og mandag, 49 og 50 dager etter påskedag | Den hellige ånd kom over apostlene |
| 1. og 2. juledag | 25. og 26. desember | Jesu fødsel |
De fleste norske helligdager har kristen bakgrunn, fordi de fulgte kirkeåret lenge før de ble skrevet inn i loven. Søndagene er også helligdager, så påskedag og pinsedag gir ingen ekstra fridag.
Norske helligdager i påsken
Skjærtorsdag markerer Jesu siste måltid med disiplene. Navnet kommer av det gamle ordet «skjær», som betyr ren: dagen var knyttet til rensing før høytiden.
Langfredag er dagen da Jesus ble korsfestet. Langfredag har tradisjonelt vært en stille dag, og mange markerer den fortsatt rolig.
1. og 2. påskedag feirer Jesu oppstandelse, den viktigste høytiden i kirkeåret. Påsken flytter seg fra år til år, fordi påskedagen er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Se påskedatoene for de neste årene.
1. mai og 17. mai
1. mai og 17. mai er ikke norske helligdager etter helligdagsloven, men offentlige høytidsdager med egen lov. De er likevel røde dager.
1. mai, den internasjonale arbeiderdagen, ble offentlig høytidsdag i Norge i 1947. Dagen markeres med demonstrasjonstog og appeller over hele landet.
17. mai er nasjonaldagen og markerer Grunnloven som ble underskrevet på Eidsvoll 17. mai 1814. Dagen feires med barnetog, korps, flagg og bunad. Les når flagget heises 17. mai.
Kristi himmelfart og pinse
Kristi himmelfartsdag markerer at Jesus fór opp til himmelen, og kommer 39 dager etter 1. påskedag, alltid på en torsdag. Fredagen etter er en populær inneklemt dag å ta fri.
1. og 2. pinsedag kommer 49 og 50 dager etter påskedagen og markerer at Den hellige ånd kom over apostlene. Pinsen regnes som kirkens fødselsdag.
Jul og nyttår
1. og 2. juledag feirer Jesu fødsel. I Norge er julaften den store festkvelden, men det er 1. og 2. juledag som er røde dager. Nyttårsdag er første dag i året, fridag etter nyttårsaften og en av de offisielle flaggdagene.
Julaften, nyttårsaften og påskeaften er ikke offentlige helligdager. Mange har likevel fri eller kortere arbeidsdag, og de fleste butikker stenger tidlig. Alle norske helligdager er merket med rødt i kalenderen for i år.