kalender med ukenummer og helligdager. her finner du alt fra 1700 til år 2300!
Helligdager
- 1. januar: 1. nyttårsdag
- 13. april: Palmesøndag
- 17. april: Skjærtorsdag
- 18. april: Langfredag
- 20. april: 1. påskedag
- 21. april: 2. påskedag
- 1. mai: Arbeidernes dag
- 17. mai: Grunnlovsdag
- 29. mai: Kristi himmelfartsdag
- 8. juni: 1. pinsedag
- 9. juni: 2. pinsedag
- 25. desember: 1. juledag
- 26. desember: 2. juledag
Flaggdager
- 1. januar: 1. nyttårsdag
- 21. januar: HKH Prinsesse Ingrid Alexandra (f.2004)
- 6. februar: Samefolkets dag
- 21. februar: HM Kong Harald V (f.1937)
- 20. april: 1. påskedag
- 1. mai: Den internasjonale arbeiderdagen
- 8. mai: Frigjøringsdagen 1945
- 17. mai: Grunnlovsdagen
- 8. juni: 1. pinsedag
- 7. juni: Unionsoppløsningen 1905
- 4. juli: HM Dronning Sonja (f.1937)
- 20. juli: HKH Kronprins Haakon (f.1973)
- 29. juli: Olsokdagen
- 19. august: HKH Kronprinsesse Mette-Marit (f.1973)
- 11. september: Stortingsvalg
- 25. desember: 1. juledag
Påske kalender 2025
Når er påsken 2025?
Påsken i 2025 vil være på følgende datoer:
- Palmesøndag: Søndag 13. april 2025
- Skjærtorsdag: Torsdag 17. april 2025
- Langfredag: Fredag 18. april 2025
- 1. påskedag: Søndag 20. april 2025
- 2. påskedag: Mandag 21. april 2025
Vinterferie kalender 2025
Når er vinterferien 2025?
Vinterferie i Norge varierer avhengig av fylke. I 2025 er vinterferien fordelt over tre uker:
- Uke 8 (17.-21. februar 2025): Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Telemark, Agder, Møre og Romsdal, Vestland, Innlandet, Buskerud, Rogaland, Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
- Uke 9 (24.-28. februar 2025): Enkelte steder i Vestland.
- Uke 10 (3.-7. mars 2025): Enkelte steder i Vestland.
Historien bak dagens kalender
Den gregorianske kalenderen, som er den mest brukte kalenderen internasjonalt i dag, har en interessant historie som strekker seg tilbake til 1500-tallet.Kalenderen ble innført i Roma i 1582 av pave Gregor XIII, som den er oppkalt etter. Den var en reform av den julianske kalenderen, som hadde vært i bruk siden Julius Cæsar innførte den i 46 f.Kr.
Hovedårsaken til reformen var at den julianske kalenderen var omtrent 11 minutter og 13 sekunder lengre enn det tropiske året, som årstidene følger. Over tid førte dette til en forskyvning av datoene i forhold til årstidene.
Innføringen av den gregorianske kalenderen skjedde ikke samtidig over hele verden. Katolske land tok den i bruk først, mens mange protestantiske land, inkludert Norge og Danmark, innførte den først i 1700.
I Norge og Danmark ble overgangen gjort ved å hoppe fra 18. februar direkte til 1. mars 1700.Den gregorianske kalenderen er nå den standard som brukes i det meste av verden for sivile formål, selv om den fortsatt er 25 sekunder lengre enn det tropiske året. Dette betyr at det vil ta omtrent 3456 år før det oppstår en forskjell på én dag